Sjanger: Kortstudie.
1. Innledning
På norsk brukes begrepene safety og security som hjelpe- og erstatningsord for å skille mellom sikkerhet mot tilsiktede hendelser og utilsiktede hendelser . Med utgangspunkt i definisjonen av security i , samt bruken av security i Norges offentlige utredninger, introduserer jeg i denne studien begrepene angrepssikring og ulykkessikring som mulige norske avløserord til security og safety, og evaluerer anvendbarheten.
Security: Vurdert eller faktisk evne til å forberede seg mot, tilpasse seg til, motstå og komme seg igjen etter, farer og kriser forårsaket av menneskers overlagte og forsettlige handlinger som datainnbrudd, tyveri, terror, sabotasje eller militære angrep, hvor utfallet er uønsket av den som får tapene påført og ønsket eller akseptert av den som forårsaker dem. (, basert på )
Safety er motstykket til security, og blir i denne studien definert på følgende måte:
Safety: Vurdert eller faktisk evne til å forberede seg mot, tilpasse seg til, motstå og komme seg igjen etter kriser og hendelser forårsaket uten menneskelig involvering, eller hvor hendelsene er forårsaket av forsømmelser, skjødesløshet, misforståelser eller andre hendelser hvor utfallet er uønsket av både den som får tapene påført og den som har forårsaket dem.
Som erstatning for safety, utgjør ulykke et mulig motstykke til angrep. Begrepet ulykke har siden 1900-tallet vært tett forbundet med arbeidsulykker, og utover 1900-tallet også ’storulykker’ som naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer.
Begge definisjonene over bør bli gjenstand for problematisering og videre forskning, men de danner et tilstrekkelig utgangspunkt for denne kortstudien.
2. Metode
I denne studien er det gjennomført én analyse, to eksempelstudier1eng: case study og fire målrettede internettsøk. Analysen er en kartlegging av bruken av begrepet angrep i straffeloven, samt et utvalg andre uønskede handlinger som er forbudt ved lov og tradisjonelt har vært knyttet til security-begrepet. Den første eksempelstudien tar utgangspunkt i bruken av safety og security i Norges offentlige utredninger , og erstatter aktuelle begreper med ulike varianter av angrep og ulykke. Den andre eksempelstudien tar utgangspunkt i lover og forskrifter omtalt av .
3. Resultat
3.1 Angrep i lov og forskrift
I tabellen under er det listet opp utdrag fra straffeloven som regulerer hendelser som inngår i definisjonen av security over. Utdragene er rangert etter den venstre kolonnen, som er kategorier av ulike typer forsettlige handlinger fra tyveri til forbrytelse mot menneskeheten.
| Forsettlige handlinger | Straffeloven |
| Forbrytelse mot menneskeheten | § 102. Forbrytelse mot menneskeheten. For forbrytelse mot menneskeheten straffes den som, som ledd i et utbredt eller systematisk angrep rettet mot en sivilbefolkning, |
| Krig | *Direktiver for militære befalingsmenn og militære sjefer ved vepnet angrep på Norge. |
| Nasjonale sikkerhetsinteresser | § 115. Angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet § 116. Grovt angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet § 144. Angrep på en internasjonalt beskyttet person |
| Grunnleggende nasjonale interesser | § 120 a. Angrep på norske og allierte styrker § 120 b. Grovt angrep på norske og allierte styrker |
| Terror | § 131.Terrorhandlinger |
| Voldshandlinger | § 274. Grov kroppsskade § 18. Nødverge En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den: a. blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep |
| Innbrudd | § 268. Uberettiget adgang eller opphold |
| Datainnbrudd | § 204. Innbrudd i datasystem |
| Tyveri | § 321. Tyveri. For tyveri straffes den som tar en gjenstand som tilhører en annen, med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å selge, forbruke eller på annen måte tilegne seg den. |
3.2 Eksempelstudie 1: Norges offentlige utredninger
| Opprinnelig tekst | Endret tekst |
| [u]tredningen dekker både ulykker som skyldes tilfeldige hendelser («safety») og hendelser som skyldes villede handlinger («security»)’ | [u]tredningen dekker både ulykkessikring og angrepssikring |
| integrering mellom tekniske systemer kan bli en utfordring i forhold til «security»-hensyn | integrering mellom tekniske systemer kan bli en utfordring i forhold til angrepssikring |
| fagkunnskap om «security» i næringsliv og forvaltning, er høyere akademisk kompetanse nesten fraværende | fagkunnskap om angrepssikkerhet i næringsliv og forvaltning, er høyere akademisk kompetanse nesten fraværende |
| regulerer de opprinnelige sikkerhetstiltakene, «safety», mens sikkerhetstiltak i forhold til terrorberedskap, «security», reguleres i kapittel XI-2. Det er vanskelig å gi en god oversettelse av disse uttrykkene på norsk, ettersom ordet «sikkerhet» brukes synonymt for både «safety» og «security» | regulerer de opprinnelige sikkerhetstiltakene for ulykker, mens sikkerhetstiltak i forhold til angrep, reguleres i kapittel XI-2. Det er vanskelig å gi en god oversettelse av disse uttrykkene på norsk, ettersom ordet «sikkerhet» brukes synonymt om både ulykker og angrep |
| De engelske ordene safety og security brukes som hjelpeord på norsk for å beskrive to aspekter ved sikkerhet. Safety brukes for å beskrive sikkerhet mot uønskede hendelser som resultat av tilfeldigheter. Security brukes for å beskrive sikkerhet mot uønskede hendelser som resultat av overlegg | De engelske ordene safety og security brukes som hjelpeord på norsk for å beskrive to aspekter ved sikkerhet. Safety brukes for å beskrive ulykkessikkerhet. Security brukes for å beskrive angrepssikkerhet |
| Norge har i brev til IAEA gitt sin tilslutning til atferdskodeksen for sikkerhet med radioaktive kilder. I dette ligger blant annet å oppnå og vedlikeholde et høyt nivå på sikkerhet («safety and security») på radioaktive kilder. | Norge har i brev til IAEA gitt sin tilslutning til atferdskodeksen for sikkerhet med radioaktive kilder. I dette ligger blant annet å oppnå og vedlikeholde et høyt nivå på sikkerhet (mot både angrep og ulykker) på radioaktive kilder. |
| Innen luftfart er det blant annet vedtatt en security-forordning i 2008. | Innen luftfart er det blant annet vedtatt en angrepssikring-forordning i 2008. |
| industrivern er beredskap innen sikkerhet/ safety. NSO har ikke myndighetsoppgaver innen sikring/security. | industrivern er beredskap innen ulykkessikkerhet. NSO har ikke myndighetsoppgaver innen angrepssikring |
| og er den viktigste aktør på safety-feltet som i hovedsak omhandler ikke-intenderte ulykker. | og er den viktigste aktør på ulykkessikkerhet |
| Dette fremheves særlig tydelig gjennom konseptet all hazards-tilnærming, som søker å kombinere safety– og securityaspektene | Dette fremheves særlig tydelig gjennom konseptet helhetlig sikkerhet 2forslag til norsk avløserord av all-hazards, som søker å kombinere ulykkessikkerhet og angrepssikkerhet |
| Tiltak for å forebygge tilsiktede uønskede hendelser (security) og tiltak for å forebygge mot uhell og skadelige naturhendelser (safety), bør med andre ord så langt som mulig sees i sammenheng med hverandre. | Angrepssikring og ulykkessikring bør med andre ord så langt som mulig sees i sammenheng med hverandre. |
| For å få markert tydeligere at det i denne sammenheng siktes til tiltak mot tilsiktede, uønskede handlinger, bør lovbestemmelsen omtale «sikring av havner og havneanlegg» istedenfor «sikkerhet i havner og havneterminaler». | For å få markert tydeligere at det i denne sammenheng siktes til tiltak mot tilsiktede, uønskede handlinger, bør lovbestemmelsen omtale «angrepssikring av havner og havneanlegg» istedenfor «sikkerhet i havner og havneterminaler». |
| Norsk Flygerforbund og Norsk Pilotforbund en rekke operative fageksperter øremerket flysikkerhet (safety) og sikring (security). Flysikkerhetsarbeidet dekker alle deler av operativ luftfart. | Norsk Flygerforbund og Norsk Pilotforbund en rekke operative fageksperter øremerket ulykkessikring og angrepssikring. Flysikkerhetsarbeidet dekker alle deler av operativ luftfart. |
3.3 Eksempelstudie 2: Lover og forskrifter
| Opprinnelig tekst | Endret tekst |
| Petroleumsloven (1996) § 9-3.Beredskap mot bevisste anslag | § 9-3. Angrepssikring |
| Forskrift om sikring på jernbane (sikringsforskriften) (2022) * håndtere tilsiktede uønskede handlinger og begrense konsekvensene av dem. | Forskrift om angrepssikring på jernbane (angrepssikringsforskriften)(2022) * håndtere tilsiktede handlinger og begrense konsekvensene av dem. |
| Havne- og farvannsloven (2019) * § 30. Sikring av havner og havneanlegg | § 30. Angrepssikring av havner og havneanlegg |
| Forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. (2011) | Forskrift om angrepssikring i luftfarten |
| Skipssikkerhetsloven (2007) * § 39.Forebyggende tiltak mot angrep mv. på skip Det skal treffes tiltak for å hindre og beskytte skipet mot terrorhandlinger, piratvirksomhet, blindpassasjerer og andre ulovlige handlinger. | § 39. Angrepssikring Det skal treffes tiltak for å hindre og beskytte skipet mot terrorhandlinger, piratvirksomhet, blindpassasjerer og andre ulovlige handlinger. |
| Forskrift om IKT-systemer i banker (2003) § 5. Sikkerhet. Foretaket skal utarbeide prosedyrer som skal sikre beskyttelse av utstyr, systemer og informasjon av betydning for foretakets virksomhet, jf. § 1, mot skader, misbruk, uautorisert adgang og endring, samt hærverk. | Forskrift om IKT-systemer i banker (2003) § 5. Angrepssikring. Foretaket skal utarbeide prosedyrer som skal sikre beskyttelse av utstyr, systemer og informasjon av betydning for foretakets virksomhet, jf. § 1, mot skader, misbruk, uautorisert adgang og endring, samt hærverk. |
3.4 Målrettede internettsøk
Søk på ordet angrepssikkerhet på søkemotoren til Google gav fem treff (Vedlegg 1). Fire av treffene var relatert til nettbutikker med produktbeskrivelser tilsynelatende oversatt fra andre språk med kunstig intelligens; det ene produktet er beskrevet som Personlig anti-angrepssikkerhet Høy alarm Nødsirene nøkkelcha. Det siste treffet er fra et internsjonalt nettsted med fotballnyheter, som også kan se ut til å være oversatt ved hjelp av kunstig intelligens: «Med ny angrepssikkerhet og måten Arteta setter opp Arsenal til å dominere besittelsen».
Søk på ordet angrepssikring gav tre treff (Vedlegg 2), hvor det ene fremstår å være en maskinoversettelse fra PlayStation Store: «Motta ingen skade med angrepssikring.» De to andre treffene er fra Oppdag kvadraturen, som er et nettsted fra Oslo kommune, Kulturetaten og Byantikvaren. Her er begrepet angrepssikring benyttet for å beskrive skulpturen Sittende pike med hodetelefon – et bilde på vår tid av Marit Krogh :
Den tidstypiske skulpturen med den beskrivende tittelen Sittende pike med hodetelefon – et bilde på vår tid (2014) av Marit Krogh er plassert på en av flere granittblokker, sjikaner, som både kan fungere som sitteplasser og angrepssikring på Bankplassen.
Under overskriften Hvorfor er verket der?, står følgende:
Den Oslo-fødte billedhuggeren Marit Kroghs skulptur Sittende pike med hodetelefoner – et bilde på vår tid, er snedig plassert på selve bankplassen vis a vis ærverdige Engebret kafé. Piken sitter på betongsjikaner som er satt opp ved plassen for å hindre fremkommelighet, og sitter avslappet, ventende og hører på musikk på øretelefoner med mobiltelefonen tilfeldig henslengt ved føttene på den ene betongavsatsen.
Søk på ordet ulykkessikkerhet gir betydelig flere treff (Vedlegg 3). Det første treffet er fra en sykkelbutikk og er brukt som overskrift for et avsnitt om hjelm og bremser. Treff nummer to er fra en emnebeskrivelse for studieåret 1997-1998 på NTNU: «knyttet til tilgjengelighet (Availability), funksjonssannsynlighet (Reliability) og ulykkessikkerhet (Safety) i telematikk og datasystemer» .
Søk på ordet ulykkessikring gir ytterligere flere treff (Vedlegg 4). Det første treffet er fra en vedlikeholdshåndbok for fallsikring med en taubrems for klatring. Treff nummer to er fra en teknisk håndbok fra Leca om bygningskonstruksjoner: «en tilleggsforankring (ulykkessikring) direkte inn i byggets bærendekonstruksjoner».
4. Drøfting
I tabell 1 blir begrepet angrep i straffeloven kun brukt i forbindelse med svært alvorlige forbrytelser, mens mindre alvorlige forbrytelser blir omtalt med andre begreper. Fra et nasjonal sikkerhets-perspektiv er med andre ord begrepet allerede etablert, mens det for mindre alvorlige hendelser er mer uvanlig. Et fysisk innbrudd eller tyveri blir eksempelvis sjeldent omtalt som et angrep, som en nylig hendelse ved Himdalen atomavfallsanlegg er et godt eksempel på. I Nettavisens artikkel fikk ikke hendelsen overskriften «PST varslet etter at to menn forsøkt å bryte seg inn på atomavfallsanlegg», og ikke «Angrep mot atomanlegg»3Som for øvrig hadde vært en solid tabloid-overskrift, men som kanskje ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til Vær varsom-plakatens mantra «Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!. Tilsiktede hendelser på den lavere delen av angrepsspekteret omtales gjerne ikke som angrep, men søk etter ’dataangrep’ gir treff i 17 NOU-er , og begrepet brukes også av NSM . Telenor bruker også begrepet cyberangrep om det samme . En konstruert, men funksjonell, definisjon av tyveri og løsepengevirus for dette formålet kan være å definere tyveri og løsepengevirus som angrep på tilgjengeligheten til verdier, jf. sikkerhetslovens bruk av begrepet beskyttelse av informasjons konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet .
I eksempelstudie 1 fremstår begrepene angrepssikkerhet, ulykkessikkerhet, angrepssikring og ulykkessikring å være funksjonelle avløserord for de ulike og mer omstendelige beskrivelsene som er brukt i utredningene for å skille mellom safety og security. I eksempelstudie 2 fremstår også begrepene å være funksjonelle begreper, men for å ivareta nødvendig presisjon i lovverkene vil det kunne være nødvendig å presisere hvilke type angrep som er innenfor virkeområdet.
Internettsøkene viser at begrepene angrepssikkerhet og angrepssikring ikke er mye utbredt, men bruken av angrepssikring på Oppdag kvadraturen viser at begrepet er anvendelig i denne konteksten. Begrepene ulykkessikkerhet og ulykkessikring fremstår å allerede være en etablert del av dagligspråket. Ettersom ulykker generelt siden den kalde krigens slutt har vært sett på som et større problemområde enn angrep, har begrepet sikkerhet, i enkelte settinger, i økende grad vært brukt synonymt med ulykkessikkerhet de siste 30 årene .
Et annet fremtredende tema innen security-feltet er ulovlig etterretningsinnhenting. For å inkludere dette i kategorien angrep, kan ulovlig etterretningsinnhenting bli definert som et angrep på konfidensialiteten til informasjon. Denne definisjonen er riktignok noe konstruert, men ikke mer enn at det kan være analytisk meningsfylt.
Erstatter vi security og safety i definisjonene i innledningen får vi følgende definisjoner av angrepssikkerhet og ulykkessikkerhet
Angrepssikkerhet: Vurdert eller faktisk evne til å forberede seg mot, tilpasse seg til, motstå og komme seg igjen etter, farer og kriser forårsaket av menneskers overlagte og forsettlige handlinger som datainnbrudd, tyveri, terror, sabotasje eller militære angrep, hvor utfallet er uønsket av den som får tapene påført og ønsket eller akseptert av den som forårsaker dem. (, basert på )
Ulykkessikkerhet: Vurdert eller faktisk evne til å forberede seg mot, tilpasse seg til, motstå og komme seg igjen etter kriser og hendelser forårsaket uten menneskelig involvering, eller hvor hendelsene er forårsaket av forsømmelser, skjødesløshet, misforståelser eller andre hendelser hvor utfallet er uønsket av både den som får tapene påført og den som har forårsaket dem.
Angrepssikring og ulykkessikring vil følgelig kunne være uttrykk for å styrke henholdsvis angrepssikkerheten og ulykkessikkerheten. Se vedlegg 5 for en ytterligere oversikt over forholdet mellom angrepssikkerhet og angrepssikring.
5. Konklusjon
Begrepene angrepssikkerhet, angrepssikring, ulykkessikkerhet og ulykkessikring fremstår som funksjonelle norske avløserord for security og safety. For mindre alvorlige saker fremstår begrepet angrep noe overdimensjonert, men anvendelig. Det er behov for mer forskning på området.
5.1 Videre forskning
Min norske oversettelse og revidering av definisjonen av security i (, basert på ) bør evalueres. Definisjonen av safety brukt i denne studien bør også evalueres.
En leksikalsk studie av begrepene ulykke og angrep (se for eksempel ) vil kunne bidra til å vurdere anvendeligheten av begrepene ytterligere.
Bibliografi
Artikkelbilde: «Sittende pike med hodetelefoner» på Bankplassen (VisitOSLO/Didrick Stenersen (Frie rettigheter). Bildet er redigert av artikkelforfatter.)
Legg igjen en kommentar