Sannsynlighet står sentralt i risikovurderinger, men er utfordrende å fastsette, spesielt for angrep. Formålet med denne kortstudien er å identifisere hvilke faktorer som påvirker en trusselaktørs beslutning om å gjennomføre et angrep, for å på den måten komme nærmere en vitenskapelig fundert metode for vurdering av angrepsrisiko. Kortstudien har primært fokus på statlige aktører, men også ikke-statlige aktører, som terrorgrupper og vinningskriminelle, er gjenstand for drøfting. Skjermingsverdige verdier blir omtalt som mål når de blir sett fra trusselaktørens perspektiv.
Teori
Kortstudien tar utgangspunkt i teori om rasjonelle aktører og CARVER. CARVER er i utgangspunktet en metode, men anvendes her som en teori for hvilke faktorer som påvirker en trusselaktørs vurdering av et mål.
Rasjonelle aktører
I den skotske opplysningstiden vokste det frem ideer om at individer tar rasjonelle valg basert på forventet avkastning . Dette er også en fremtredende retning innen sikkerhetsstudier , samt innen kriminologien, hvor det innebærer at en kriminell handling vil finne sted dersom en angriper finner et passende mål som ikke er tilstrekkelig sikret . I en hypotetisk situasjon vil en fra dette utgangspunktet, med innsikt i utfallet av alle handlingsalternativer, kunne fastslå hva et menneske vil gjøre i enhver situasjon.
I trusselaktørens rasjonelle vurdering av kost/nytte vil det være en betydelig mengde usikkerhet knyttet til både gevinst og tap. Hvordan trusselaktøren forholder seg til denne usikkerheten påvirkes av psykologiske faktorer som risikovillighet. Hva som oppleves som rasjonelt, og hva som er akseptabel risiko for en aktør, formes av predisposisjoner i tillegg til det konkrete forholdet mellom gevinst og tap i en gitt situasjon .
CARVER
Identifisering og prioritering av fiendtlige mål har til alle tider vært en prioritert oppgave for etterretningsorganisasjoner. Under vietnamkrigen utarbeidet amerikanske spesialstyrker og amerikansk etterretning en målutvelgelsesprosess basert på kriteriene criticality (kritikalitet), accessability (tilgjengelighet), recuperability (gjenoppretting), vulnerability (sårbarhet), effect (effekt) og recognizability (synlighet) . Metoden er beskrevet i feltmanual 34-36 (Special Operations Forces Intelligence and Electronic Warfare Operations) , og senere omtalt i flere håndbøker for beskyttelse av skjermingsverdige verdier . Metoden innebærer en tallfesting av de ulike kriteriene basert på en fastsatt tabell, og omtales under akronymet CARVER. CARVER har en funksjonell tilnærming til et mål, som innebærer at målet vurderes i lys av funksjonen det utgjør for den som angripes. Beskrivelsene under er basert på beskrivelsene i feltmanual 34-36 .
Criticality (Kritikalitet): Kritikalitet er en vurdering av hvor avgjørende et mål er for det systemet som skal angripes. Et mål er kritisk når ødeleggelse eller nøytralisering får betydelige militære, politiske eller økonomiske konsekvenser. Et mål vurderes i lys av andre elementer i det samme systemet, både med tanke på redundans og betydning i systemet det er en del av. Et mål kan eksempelvis endre kritikalitet over tid – eksempelvis dersom et redundant system faller bort: dersom det er to jernbanebroer over en elv vil kritikaliteten til den gjenstående broen øke dersom den andre broen blir ødelagt. Betydningen må også vurderes i lys av andre elementer, eksempelvis hvor avgjørende logistikk langs jernbane er for parten som blir angrepet.
Accessibility (Tilgjengelighet): Tilgjengelighet er en vurdering av hvor enkelt det er å komme seg til et sted hvor målet kan angripes fra, samt tilbaketrekning. Vurderingen innbefatter blant annet en vurdering av perimetersikring og deteksjonssystemer i tillegg til fremføringsaker og geografisk plassering.
Recuperability (Gjenoppretting): Gjenoppretting er en vurdering av hvor lang tid det tar å gjenopprette funksjonen til målet, herunder tilgjengelige reservedeler og kannibaliseringsmuligheter.
Vulnerability (Motstandsdyktighet): Motstandsdyktighet er en vurdering av hvor omfattende et angrep må være for å kunne forårsake et bortfall av funksjonen. Dette innebærer blant annet en vurdering av om målet kan angripes med håndvåpen eller om målet krever bruk av en betydelig mengde sprengstoff.
Effect (Effekt): Effekt er en vurdering av indirekte konsekvenser som følger av å angripe målet. Dette innebærer blant annet mulige militære, politiske, økonomiske, psykologiske og sosiologiske konsekvenser både på målet og videre ringvirkninger. Effekt innebærer en vurdering av alle signifikante effekter, både ønskede og uønskede, som kan følge av et angrep på målet. Dette inkluderer blant annet mottiltak fra den som blir angrepet og kollateral skade på målet. Her må det også tas høyde for at effekter kan være positive på et taktisk nivå samtidig som de er negative på et strategisk nivå.
Recognizability (Synlighet): Synlighet er en vurdering av hvor lett gjenkjennelig målet er, både med tanke på gjennomføring av operasjonen og etterretning i forkant. Er målet vanskelig å oppdage vil det også kreve mer ressurser for å identifisere det.
CARVER tar utgangspunkt i faktorer hos verdien som skal angripes. I neste kapittel brytes kost/nytte-vurderingen til rasjonelle aktører ned i underfaktorer hos angriperen.
Rasjonelt beslutningshierarki
I teorikapittelet er rasjonelle aktører og risikovillighet introdusert. I dette kapittelet etableres det en hierarkisk modell som illustrerer delvurderingene som ligger til grunn for en rasjonell beslutningsprosess for gjennomføring av et angrep. Modellen tar utgangspunkt i rasjonelle aktører og risikovillighet.
Kost/nytte
Med utgangspunkt i rasjonelle aktører vil et angrep skjer når en trusselaktør forventer å tjene mer på å gjennomføre angrepet enn aktøren forventer å tape på det. På bakgrunn av dette kan vi bryte analysen ned i to hovedkomponenter: gevinst og tap.
Gevinst
Dersom vi forutsetter et nullsumspill mellom trusselaktøren og forsvareren, vil ethvert tap for verdieieren utgjøre en gevinst for trusselaktøren. I tillegg vil det kunne være ytterligere gevinster for trusselaktøren som følge av ringvirkninger knyttet til angrepet – eksempelvis at angrepet har ført til at en verdi som før var i besittelse av forsvareren nå er i besittelse av trusselaktøren.
Tap
Enhver ressursbruk for trusselaktøren vil utgjøre et teoretisk tap, og et angrep kan deles inn i tre ulike faser: 1) før angrep, 2) angrep, 3) etter angrep. Hver av fasene krever bruk av ressurser og utgjør tap for trusselaktøren.
Før angrep
Omfanget av forberedelser som er nødvendig for å gjennomføre et angrep påvirker ressursbruken i forkant av et angrep.
Angrep
Omfanget av ressurser som må brukes for å vellykket gjennomføre et angrep utgjør et direkte tap for trusselaktøren.
Etter angrep
For å skille begrepene fra hverandre, benyttes konsekvenser for et angrep utelukkende om konsekvenser for verdieieren, mens effekt brukes om konsekvenser for angriperen. De positive effektene av et angrep vurderes under gevinst. Under tap vurderes de negative effektene av et angrep. For en innbruddstyv kan dette være en iverksettelse av en politietterforskning, mens det for en statlig aktør kan være sanksjoner eller motangrep.
Risikovillighet
I trusselaktørens vurdering av kost/nytte vil det være en betydelig mengde usikkerhet knyttet til både gevinst og tap. Hvordan trusselaktøren forholder seg til denne usikkerheten påvirkes av psykologiske faktorer og omtales her som risikovillighet.
Oppsummering
I figur 1, Rasjonell beslutningsmodell, er forholdet mellom de ulike vurderingskriteriene redegjort for over visuelt fremstilt i et hierarki med underfasetter av faktorene.
CARVER møter beslutningsmodellen
I forrige kapittel er faktorene som utgjør den rasjonelle vurderingsprosessen for et angrep identifisert. I dette kapittelet analyseres CARVER i lys av beslutningsmodellen. I analysen legges det til grunn at enhver ressursbruk for trusselaktøren utgjør et teoretisk tap i kost/nytte-vurderingen.
(C) Kritikalitet: Kritikalitet vurderes for verdieieren, men i et nullsumspill utgjør omfanget av bortfall en gevinst for trusselaktøren.
(A) Tilgjengelighet: I CARVER-definisjonen av tilgjengelighet inkluderes barrierer for å forhindre tilgang til verdien som skal angripes. Tilgjengelighet påvirker derfor både ressursbruk for planlegging i forkant av et angrep – og ressursbruk i gjennomføringen av et angrep.
(R) Gjenoppretting: I tillegg til omfanget av bortfall, er varigheten på bortfallet av avgjørende betydning for hvor stort tapet for forsvareren vil være.
(V) Motstandsdyktighet: Motstandsdyktighet påvirker hvor mye ressurser som kreves for å gjennomføre et konkret angrep.
(E) Effekt: Effektene, eller ringvirkningene av et angrep utover det konkrete bortfallet av funksjonen, vil kunne være mangefasetterte og kan påvirke både tap for forsvarer, annen gevinst for angriper og tap – etter angrep.
(R) Synlighet: Hvor mye ressurser som kreves for å identifisere et mål utgjør et tap – før angrep.
I figur 2 er sammenhengen mellom den rasjonelle beslutningsmodellen og CARVER visuelt fremstilt.
I figuren over er det lagt til grunn et nullsum-spill fra en statlig aktørs perspektiv. Under drøftes kort overførbarheten for denne tilnærmingen til ikke-statlige antagonistiske trusselaktører og ikke-antagonistiske trusselaktører. Med antagonistisk menes et forhold mellom to konkurrerende parter i et nullsumspill, mens det med ikke-antagonistisk menes to parter som ikke er konkurrenter.
Ikke-statlige antagonistiske trusselaktører
For ikke-statlige antagonistiske trusselaktører, eksempelvis religiøse eller politiske ekstremister, vil den kausale koblingen mellom tap for forsvarer og gevinst for angriper kunne være mindre direkte. Et bortfall av produksjonen på en petroleumsplattform vil eksempelvis ikke nødvendigvis være en direkte gevinst for en religiøs ekstremist. Det antagonistiske forholdet mellom forsvareren og angriperen gjør likevel at effekter som eksempelvis tap av omdømme og tillit til forsvareren utgjør en gevinst for trusselaktøren.
Ikke-antagonistiske trusselaktører
For ikke-antagonistiske trusselaktører som vinningskriminelle eller spenningssøkere utgjør ikke tap for forsvareren en gevinst for angriperen. Omfanget av bortfall og ressursbehovet for gjenoppretting kan likevel få betydelige negative konsekvenser etter angrepet. Et tyveri av en komponent som fører til strømstans over store deler av landet vil eksempelvis få betydelig mer etterforskningsressurser enn et tyveri av den samme komponenten fra en brusautomat. De øvrige faktorene motstandsdyktighet, tilgjengelighet og synlighet er likevel like aktuelle.
Drøfting
Av CARVER-faktorene er effekt den som er minst definert og vanskeligst å vurdere. I praksis er effekt alle mulige konsekvenser av et angrep utover kritikalitet og gjenoppretting. For en angrepsrisikovurdering utelukkende avgrenset til en funksjon, vil likevel konsekvenser utover bortfall av funksjon (kritikalitet og gjenoppretting) kunne holdes utenfor vurderingen av konsekvenser (for forsvareren) ved angrep. For vurdering av sannsynlighet må likevel effekt for trusselaktøren vurderes, herunder negative effekter i etterkant av et angrep som følge av verdieiers motreaksjoner. Innen etterretningsfaget omtales slike vurderinger som kompleksiteter, ettersom de innebærer en vurdering av egne styrkers motreaksjon på en fiendtlig aksjon, og følgelig er notorisk vanskelig å vurdere.
[S]ecrets are hard to find out, mysteries are hard to assess, and complexities involves second-guessing the moves of one’s own side .
Med unntak av for rene matematiske problemer er det ikke mulig å fastslå sannsynlighet eksakt. Sannsynlighet må derfor estimeres (se figur 5). Estimeringen må ta høyde for trusselaktørens vurdering av våre motreaksjoner, forholdet mellom gevinst og tap, samt aktørens risikovillighet. For angrep som forekommer ofte kan det regnes ut og estimeres en sannsynlighet basert på frekvens, mens det for angrep som forekommer sjelden må gjennomføres en kvalitativ vurdering av trusselaktørers beslutningsprosess, hvor sannsynlighet brukes for å uttrykke hvor «nærme» man tror en trusselaktør er i å fatte en beslutning om å gjennomføre et angrep. Bruken av begrepet sannsynlighet brukes ikke her om en statistisk eller matematisk sannsynlighet, men som et begrep for å uttrykke en estimering. har foreslått å bruke begrepet kunnskapsbasert sannsynlighet om slike vurderinger , har omtalt det som semantisk sannsynlighet mens andre igjen har kalt det subjektiv sannsynlighet .
Figur 5 synliggjør avhengigheten mellom sannsynlighet og konsekvens i vurderinger av angrepsrisiko. Tradisjonelle sannsynlighetsdrevne risikovurderinger for ulykker tar utgangspunkt i at sannsynlighet og konsekvens er to uavhengige variabler som kan måles hver for seg. I beslutningsmodellen for angrep inngår derimot tap for forsvarer som en del av sannsynlighetsvurderingen. I risikovurderinger for angrep påvirker konsekvensen sannsynligheten. Dette skaper metodiske utfordringer. Ettersom sannsynlighet er avhengig av konsekvens, er det ikke mulig å vurdere sannsynlighet uten å først vurdere konsekvens1For en naturkatastrofe, eksempelvis stormflo, kan sannsynligheten for en stormflo regnes ut uavhengig av en vurdering av konsekvensene dersom stormfloen inntreffer.. Avhengigheten er likevel ikke gjensidig, som innebærer at det er mulig å fastsette en konsekvens uten å først fastsette en sannsynlighet. Dette kan eksempelvis gjøres ved å utarbeide et scenario som får en bestemt konsekvens og effekt, herunder negative og positive effekter for trusselaktøren.
På bakgrunn av dette kan det estimeres en kunnskapsbasert sannsynlighet for at scenarioet vil inntreffe. Den kunnskapsbaserte sannsynligheten kan estimeres på bakgrunn av en vurdering av trusselaktørens vurdering av våre motreaksjoner, forholdet mellom gevinst og tap for øvrig og en vurdering av dette i lys av trusselaktørens risikovillighet. I denne vurderingen må også eksterne faktorer som påvirker kost/nytte-kalkyken vektlegges, eksempelvis hvor stor andel av tilgjengelige ressurser trusselaktøren må anvende for å forårsake den identifiserte konsekvensen. Dersom en trusselaktør må bruke alle tilgjengelige ressurser utgjør dette et større tap i kost/nytte-kalkylen sammenlignet med en trusselaktør som bruker samme ressurser, men hvor ressursene utgjør en mindre del av tilgjengelige ressurser. I den kunnskapsbaserte sannsynligheten må det tas hensyn til alle trusselaktører som kan forårsake scenarioet som er utarbeidet, og det må utarbeides scenario med konsekvens og sannsynlighet som fanger opp alle trusselaktører som kan utgjøre en trussel mot analyseobjektet . Usikkerhet knyttet til de vurderte konsekvensene i scenarioet kan ikke trekkes inn i analysen uten at dette også øker usikkerheten knyttet til sannsynlighet, ettersom sannsynlighet er en avhengig variabel til konsekvens.
En annen utfordring som synliggjøres i figur 5, er at ettersom sannsynlighet og konsekvens blir påvirket av de samme underliggende faktorene (kritikalitet, gjenoppretting og effekt), så blir disse faktorene telt «to ganger»; når konsekvensen øker, så øker risikoen. Men ettersom en økning av konsekvensen også øker sannsynligheten, så økes risikoen mer enn bare økningen av konsekvensen. Kombinert med at sannsynlighetsvurderinger for angrep er notorisk utfordrende, både filosofisk og metodisk , vil det i mange tilfeller kunne være mer hensiktsmessig å trekke frem faktorene som øker både estimert sannsynlighet og konsekvens, og som enklere kan vurderes. CARVER-faktorene, med unntak av effekt (E), er identifisert å være mulig å fastslå med høyere grad av sikkerhet.
Avslutning
Denne kortstudien har tatt utgangspunkt i teori om rasjonelle aktører og CARVER. I kost/nytte-vurderingen til en trusselaktør er det en rekke eksterne faktorer som påvirker analysen. Med utgangspunkt i CARVER blir alle disse forholdene knyttet til effekt (ringvirkninger utover bortfall av funksjon). Eksterne forhold som relasjonen mellom angriperen og forsvareren blir dermed ikke analysert separat i analysen. Eksempelvis vurderer Russland kost/nytte-vurderingen av å angripe ukrainske kraftinstallasjoner ulikt fra å angripe tyske eller norske kraftinstallasjoner. En risikovurdering for angrep bør eksternalisere vurderinger knyttet til eksterne forhold på en bedre måte enn hva CARVER-metoden isolert legger til rette for. I den neste kortstudien utarbeides et forslag til en indikatorbasert tilnærming til angrepsrisiko. Denne tar utgangspunkt i faktorer som påvirker både sannsynlighet og konsekvens, og som er mulig å fastslå med høy grad av sikkerhet.
Legg igjen en kommentar