Bruken av safety og security i NOU-er (1994 – 2024)

Sjanger: Kortstudie.

1. Innledning

Norsk sikkerhets- og beredskapsdiskurs er omfattende, og består av flere ulike sektorer og fagmiljøer. Innenfor petroleumssektoren og luftfartssektoren har sikkerhet lenge vært en viktig del av diskursen, og det undervises i samfunnssikkerhet og beredskap ved flere norske høyskoler og universiteter. I tillegg undervises og forskes det på mer tradisjonell statssikkerhet og sikkerhetspolitikk ved både Forsvarets høgskole, Forsvarets forskningsinstitutt og ved flere av landets universiteter. Fraværet av forskning på security-fagfeltet har likevel vært påpekt i lang tid – både i Norge og internasjonalt , men de senere årene har også sikkerhet mot tilsiktede handlinger i økende grad fanget interessen til både norske og internasjonale risiko- og samfunnssikkerhetsmiljø .

Formålet med denne studien er å etablere et tilstrekkelig datagrunnlag for å synliggjøre behovet for et omforent norsk begrepsapparat, og består av en dokumentanalyse av bruken av safety og security som hjelpe- og avløserord i Norges offentlige utredninger fra 1994 – 2024.

1.1 Norges offentlige utredninger (NOU)

NOU er en serie statlige rapporter som har blitt utgitt siden 1972. Utredningene skal presentere og drøfte kunnskapsgrunnlaget innenfor et avgrenset saksområde definert i mandatet gitt av Regjeringen. Utvalgene og kommisjonene som utarbeider utredningene blir nedsatt av Regjeringen, men består av fageksperter og akademikere som er utnevnt i kraft av sin kompetanse, og ikke eventuell politisk tilhørighet. NOU-ene blir ofte henvist til med navnet på utvalgs- eller kommisjonslederen, etterfulgt av -utvalget eller -kommisjonen, slik som eksempelvis Traavikutvalget eller Gjørvkommisjonen .

I perioden 1972 – 2018 ble det utarbeidet rundt 1600 utredninger i NOU-serien, fordelt på nærmest alle departementer og sektorer . NOU-er vil derfor kunne gi et godt innblikk i ulike diskurser i norsk samfunnsliv, med et forbehold om at eventuelle diskursvarianser mellom fageksperter og akademikere ikke nødvendigvis vil komme til utrykk i utredningen. Prinsipielle uenigheter vil likevel kunne komme til uttrykk gjennom vedlagte dissenser fra utvalgsmedlemmer.

2. Metode

Siden 1994 har NOU-er blitt publisert i søkbare fulltekster på Regjeringens nettsider ¹NOU-er tilbake til 1972 er tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket, men er kun i varierende grad søkbare .. I denne studien har søkeordene safety og security blitt benyttet for kartlegge alle forekomster av ordene i NOU-er. Deretter er det gjennomført en grovfiltrering basert på konteksten ordene er brukt i. Følgende funn er filtrert ut:

• Utredninger med engelsk som hovedspråk.
• Engelske sammendrag.
• Stillingstitler.
• Titler på rapporter, regelverk, utredninger, avtaler, initiativer eller andre dokumenter.
• Organisasjons- eller virksomhetstitler.
• Lengre sitater som ikke oversettes til norsk.
• Tilknytning til trygdesystemet (social security).

Hensikten med denne avgrensningen er å isolere datagrunnlaget til bruken av ordene som import- og hjelpeord til norsk. Tekstutdrag hvor security eller safety fremkommer i de gjenstående NOU-ene er deretter loggført i en database. I databasen er det gjort en vurdering av hvorvidt security og safety er benyttet i konteksten tilsiktede hendelser og/eller utilsiktede hendelser. I resultatene er et utvalg av tekstutdragene presentert med en beskrivelse av konteksten i dokumentet søkeordene fremkommer.

3. Resultat

I databasen for NOU-er på Regjeringens nettsider var det på tidspunktet for datainnsamlingen 743 utredninger ²23. juni 2024.. Søk på safety resulterte i 147 treff og søk på security resulterte i 206 treff. De fleste treffene var i lengre tekstutdrag på engelsk, eksempelvis sammendrag, samt i referanser til andre dokumenter. Med avgrensningen som beskrevet i metodekapittelet, gjenstod det 37 utredninger som ble loggført i databasen. Av disse igjen er hjelpeordene i 14 av utredningene benyttet for å skille mellom tilsiktede hendelser og utilsiktede hendelser. De øvrige 23 er primært knyttet til oversettelser av andre engelskspråklige begreper, slik som i dette eksempelet fra :

Ansvaret for IKT-sikkerhet på dette området bør i større grad flyttes fra forbrukeren til produsentene og leverandørene. For å oppnå dette, bør det blant annet stilles krav om innebygd sikkerhet («Security by design») i tilkoblede produkter og tjenester.

De 14 utredningene som har benyttet seg av security og safety som hjelpeord eller erstatningsord i relasjon til ’tilsiktede hendelser’ og ’utilsiktede hendelser’ er:

• Om revisjon og revisorer.
• Et sårbart samfunn: Utfordringer for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet.
• På rett kjøl — Ny skipssikkerhetslovgivning.
• Når sikkerheten er viktigst: beskyttelse av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner.
• Individ og integritet: personvern i det digitale samfunnet.
• Mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall.
• Utenfor og innenfor — Norges avtaler med EU.
• Rapport fra 22. juli-kommisjonen.
• Digital sårbarhet – sikkert samfunn. Beskytte enkeltmennesker og samfunn i en digitalisert verden.
• Samhandling for sikkerhet – Beskyttelse av grunnleggende samfunnsfunksjoner i en omskiftelig tid
• Sjøveien videre – Forslag til ny havne- og farvannslov
• Fra statussymbol til allemannseie – norsk luftfart i forandring
• Oljepionerene – en kompensasjonsordning

I de påfølgende underkapitlene følger en gjennomgang av bruken av safety og security som hjelpeord eller erstatningsord på norsk, i konteksten tilsiktede hendelser og utilsiktede hendelser i de ulike NOU-ene. Gjennomgangen er i all hovedsak en ren empirisk gjennomgang av resultatene og konteksten begrepene har blitt brukt i, mens drøftingen er forsøkt holdt til det påfølgende drøftingskapitlet. Der hvor det er uklarheter i bruken blir ulike tolkninger drøftet for å redegjøre for uklarhetene. Alle uthevinger i fet tekst i tekstutdragene er mine uthevinger.

3.1. NOU 1997: 9 Om revisjon og revisorer

Den første NOU-en som tilfredsstiller kriteriene over, er en utredning fra 1997 relatert til revisjons-lovgivningen . Security dukker kun opp én gang, og da i en liste som gjengir emner i revisjonsstudiet ved Handelshøyskolen BI. Det ene emnet hadde tittelen: ’Spesielle revisjonsformål, – mislighetsrevisjon, kontraktsrevisjon, HMS-revisjon, securityrevisjon, kvalitetsrevisjon, IT-revisjon, finansiell revisjon’ . Det fremkommer ingen ytterligere kontekst for begrepet security i utredningen, men funnet er inkludert i resultatene her, ettersom security i denne konteksten er vurdert å omhandle revisjon av security, forstått som ’tilsiktede uønskede hendelser’, jf. Luftfartstilsynets bruk av securityrevisjon i årsrapporten fra 2013 .

3.2. NOU 2000: 24 Et sårbart samfunn

I avgrensningen av utvalgets arbeid, blir det i denne utredningen fremhevet at ’[u]tredningen dekker både ulykker som skyldes tilfeldige hendelser («safety») og hendelser som skyldes villede handlinger («security»)’ , uten videre problematisering av begrepene. Senere i utredningen trekkes nye utfordringer knyttet til ny teknologi frem:

Økt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi gjør at mer og mer blir programmerbart. Styringssystemene er blitt mer og mer automatiserte. Oppgavene for menneskene blir mer å overvåke og å gripe inn ved avvik. Større integrering mellom tekniske systemer kan bli en utfordring i forhold til «security»-hensyn .

Her blir security benyttet som et importord i mangel på et norsk begrep. Senere beskrives også en figur utarbeidet i 1998 av professor Jan Hovden, hvor importordene security og sikkerhet er benyttet: ’[figuren] illustrerer hvordan fagfeltet sprer seg over to hoveddimensjoner. En akse fra ulykkeshendelser til tilsiktede hendelser (ofte benevnt som «security» eller sikring)’ . Senere fremheves det manglende kompetansegrunnlaget for fagfeltet:

På en del områder, så som fagkunnskap om «security» i næringsliv og forvaltning, er høyere akademisk kompetanse nesten fraværende, og følgelig mangler også grunnlaget for å etablere mer avanserte utdanningstilbudpå området .

Her er security benyttet som et låneord for å beskrive det som i avgrensningen er definert som hendelser som skyldes villede handlinger. Verdt å trekke frem er også det påpekte fraværet av akademisk kompetanse på fagfeltet security.

3.3. NOU 2005: 14 På rett kjøl

NOU 2005: 14 omhandler ny skipssikkerhetslovgivning. I en gjennomgang av SOLAS (The Safety of Life at Sea Convention), diskuteres forskjellene mellom safety og security.

Kapittel XI-1 omhandler «special measures to enhance maritime safety», mens kapittel XI-2 omhandler «special measures to enhance maritime security». […] Kapitlet regulerer de opprinnelige sikkerhetstiltakene, «safety», mens sikkerhetstiltak i forhold til terrorberedskap, «security», reguleres i kapittel XI-2. Det er vanskelig å gi en god oversettelse av disse uttrykkene på norsk, ettersom ordet «sikkerhet» brukes synonymt for både «safety» og «security» .

Også innenfor sjøfartssektoren ble den manglende begrepsfastsettelsen for sikkerhet på norsk identifisert og problematisert. Videre ble det trukket frem at ’[d]et sjekkes at skipene tilfredsstiller de internasjonale kravene til sikkerhet, miljø og terrorberedskap (security), og at forholdene for de som arbeider om bord er tilfredsstillende’ . Videre drøftes helse, miljø og sikkerhet (HMS)-begrepet i lys av security:

En problemstilling i denne forbindelse har vært om S-en i HMS skal dekke alle typer sikkerhet, både de klassiske sikkerhetsspørsmål («safety» på engelsk) og sikkerhetsspørsmål som har dukket opp i løpet av de siste årene knyttet til sårbarhet og terror («security» på engelsk). Uttrykk som «matvaresikkerhet» og «IKT-sikkerhet» er også eksempler på at selve sikkerhetsbegrepet har fått et utvidet innhold i de senere år, med de uklarheter som det medfører .

Senere kommer utvalget frem til en midlertidig løsning for det aktuelle problemet:

De spørsmål kapittel 6 omhandler kalles på engelsk gjerne spørsmål om «security», se for så vidt den engelske formuleringen av ISPS-koden […]. På norsk oppstår det imidlertid et problem, fordi vi anvender ordet «sikkerhet» som synonym både for «safety» og «security». I tråd med forskrift 22. juni 2004 nr. 972 har utvalget valgt å anvende betegnelsen «sikkerhets- og terrorberedskap» som betegnelse på det som på engelsk omtales som «security». Språkbruken ble nøye diskutert med flere departementer da forskriften ble utformet, og utvalget ser liten grunn til å endre den nå. Det er likevel grunn til å bemerke at petroleumsloven (se § 9-3) anvender begrepet «sikring» isteden .

Verdt å legge merke til her er at security i all hovedsak er knyttet opp til terrorberedskap, og at det også henvises til petroleumsloven som benytter seg av begrepet sikring til erstatning for security. Paragraf 9-3 i petroleumsloven har tittel ’Beredskap mot bevisste anslag’, men i lovteksten er begrepet sikringstiltak benyttet: ’Rettighetshaver skal iverksette og opprettholde sikringstiltak for å bidra til å hindre bevisste anslag mot innretninger samt til enhver tid ha beredskapsplaner for slike anslag.’ .

3.4. NOU 2006: 6 Når sikkerheten er viktigst

Etter flere utredninger hvor begrepsproblematikken knyttet til security og safety hadde blitt adressert, satte Ullring-utvalget begrepsproblematikken på agendaen i NOU 2006: 6. I kapittel 3 om sentrale begreper er det viet et eget underkapittel til Safety og Security – på norsk:

De engelske ordene safety og security brukes som hjelpeord på norsk for å beskrive to aspekter ved sikkerhet. Safety brukes for å beskrive sikkerhet mot uønskede hendelser som resultat av tilfeldigheter. Security brukes for å beskrive sikkerhet mot uønskede hendelser som resultat av overlegg .

Utvalget henviser her tilbake til begrepsdefinisjonene i NOU 2000: 24, men hadde et ønske om å finne tilfredsstillende norske erstatningsord for begrepene. De satte derfor språkforsker Finn-Erik Vinje på saken. Vinje leverte en begrepsutredning med tittelen Sikkerhet – Safety/Security, som fulgte med NOU-en som et vedlegg, og som også er gjengitt deler av i selve NOU-en. I utredningen går Vinje gjennom bruken av de engelske begrepene på norsk, gir en kort innføring i relevant fagterminologi fra lingvistikken, og konkluderer med at det ikke eksisterer noen leksikalsk distinksjon mellom de to begrepene på norsk, og at en løsning derfor må bli å etablere en stipulativ definisjon.

Figur 1.1: Illustrasjon av Vinjes forslag til begrepsavstemmelse. Illustrasjonen er en sammenslåing av figur 5.1 og 5.2 i .

I tråd med at utredningen for øvrig benytter seg av sikkerhet som et hypernym altså som et overordnet begrep for både safety og security, anbefaler Vinje at sikkerhet blir videreført som et overordnet begrep. Selv om ikke utvalget tar aktivt til orde for å benytte de stipulerte definisjonene, så ’ønsker likevel [utvalget] å understreke betydningen av at ordet «sikkerhet» blir benyttet som et hypernym. Etter utvalgets mening burde alt sikkerhetsarbeid omhandle både safety og security.’ . Det ble derfor ingen endelig begrepsavklaring i NOU 2006: 6, og begrepene ble videreført uten avklarte betydninger – og dukker som en konsekvens opp igjen i senere NOU-er. Det kan være verdt å merke seg at det stipulative forslaget avviker fra petroleumslovens bruk av begrepet sikring, da forslaget knytter sikring opp til safety, og trygghet til security.

3.5. NOU 2009: 1 Individ og integritet

I NOU 2009: 1 var det Personvernkommisjonen som måtte bryne seg på den manglende begrepsavklaringen. I kapittel 17 om utfordringer med personvern i transport- og kommunikasjonssektoren, blir de ulike betydningene trukket frem:

Sikkerhet er imidlertid et noe upresist begrep som rommer to ulike aspekter. Det ene aspektet omhandler vern mot handlinger som har til hensikt å skade personer, organisasjoner eller stater (ofte uttrykt ved bruk av det engelske begrepet «security»). Det andre aspektet dreier seg om vern mot skade som er utilsiktet (uttrykt ved det engelske begrepet «safety»). I det følgende bruker vi «sikkerhet» i utgangspunktet som betegnelse på begge aspekter, men gjør presiseringer hvor det er nødvendig. Referanser til «trafikksikkerhet» skal imidlertid forstås som tiltak som først og fremst gjelder «safety»; referanser til «transportsikring » skal forstås som tiltak som primært gjelder «security».

Her blir bruken av sikkerhetsbegrepet knyttet opp til andre diskurser, slik som trafikksikkerhet og transportsikring. Transportsikring blir her definert til å gjelde security.

3.6. NOU 2011: 2 Mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall

I 1951 ble Norge det femte landet i verden som hadde bygget og tatt i bruk en atomreaktor . Atomreaktorer og oppbevaring av reaktivt avfall har vært forbundet med bekymring, med tanke på både angrep og ulykker . Norge er tilsluttet det Internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og felleskonvensjonen om sikkerhet, og i utredningen av internasjonale forpliktelser, skriver utvalget følgende:

Norge har i brev til IAEA gitt sin tilslutning til atferdskodeksen for sikkerhet med radioaktive kilder. I dette ligger blant annet å oppnå og vedlikeholde et høyt nivå på sikkerhet («safety and security») på radioaktive kilder.

Den engelskspråklige tittelen på atferdskodeksen er ’Code of Conduct on the Safety and Security of Radioactive Sources’ (IAEA, 2004). Utvalget presiserer derfor at et høyt nivå på sikkerhet innebærer både safety og security.

3.7. NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor

I 2010 satte Utenriksdepartementet ned et utvalg som skulle gjennomgå EØS-avtalen og dens konsekvenser på alle samfunnsområder. I utredningen blir ordet security brukt i relasjon til tilsiktede handlinger flere ganger, mens ordet safety ikke forekommer. Security dukker først opp i forbindelse med samferdsel.

På samferdselssektoren foreligger en rekke regelverk om transportsikkerhet med viktige sider til beredskap og samfunnssikkerhet. Innen luftfart er det blant annet vedtatt en security-forordning i 2008. For maritim transport, havner og sjøovervåkning setter forordning 725/2004/EF krav til sikkerhet og beredskap på skip og i havneterminaler.

Security-forordningen henviser til , som erstattet . Sistnevnte kom i etterkant av terrorangrepene i USA september 2001, og er relatert til – som navnet indikerer – security. Forskriften som ble revidert som et resultat av denne forordningen hadde navnet ’Forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten.’ Videre henvises det til som ble implementert i ’Forskrift om sikkerhet og terrorberedskap i norske havner.’ I likhet med førstnevnte forskrift er terror også her den største bekymringen, men fremfor å bruke begrepet security, blir sikkerhet brukt i sammenheng med terrorangrep. Senere blir ’EUs utvidede sikkerhetsbegrep’ diskutert:

En politisk hovedtrend globalt, i EU og nasjonalt dreier seg om å favne helheten i det som oppfattes og omtales som samfunnssikkerhet (security) i bred forstand. Det innebærer blant annet at man søker å samordne tradisjonell utenriks- og sikkerhetspolitikk, innrettingen av sivile og militære krisehåndteringskapabiliteter, beskyttelse av kritisk infrastruktur, antiterrorpolitikk og tiltak mot annen alvorlig kriminalitet, derunder internettkriminalitet, mv.

Bruken av security som støtteord til samfunnssikkerhet fremstår umiddelbart litt uklar her. Gitt at konteksten er EUs utvidede sikkerhetsbegrep, beskrevet som ’terrorisme og annen alvorlig kriminalitet, faren for spredning av masseødeleggelsesvåpen og ekstern ustabilitet’ , er det likevel nærliggende å tro at security her blir brukt for å avgrense samfunnssikkerhet til ’den delen av samfunnssikkerhet som angår security’. Dette er imidlertid ikke helt åpenbart, og det kan like gjerne være brukt for å henvise til en ’all-hazards-approach’, selv om de aktuelle eksemplene alle omhandler tilsiktede handlinger.

3.8. NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen

22. juli 2012 ble Norge utsatt for terrorangrep. I kommisjonsrapporten blir begrepene safety og security omtalt i en fotnote i tilknytning til samfunnssikkerhet: ’Begrepet samfunnssikkerhet er ikke knyttet til noen bestemt krise, men omfatter ulike påkjenninger, både de som er et resultat av tilfeldigheter, slik som flomkatastrofer, transportulykker og epidemier, og de som er et resultat av en villet handling, slik som sabotasje, terror og annen kriminalitet. [Fotnote]’

[Fotnote] De engelske ordene «security» og «safety» brukes som hjelpeord for å beskrive de ulike kategoriene. Safety brukes for å beskrive sikkerhet mot uønskede hendelser som er et resultat av tilfeldigheter, mens security brukes for å beskrive sikkerhet mot uønskede hendelser som er et resultat av en villet hendelse.

Hverken safety eller security blir brukt andre steder i rapporten. Rapporten omhandler i utgangspunktet også kun tilsiktede hendelser.

3.9. NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn

Lysneutvalget ble satt ned for å kartlegge samfunnets digitale sårbarhet , og utgjorde sammen med NOU 2018: 14 deler av bakteppet for digitalsikkerhetsloven som ble vedtatt ved utgangen av 2023. I forbindelse med en gjennomgang av aktører utover sentrale myndighetsaktører, blir begrepene safety og security benyttet:

[Næringslivets sikkerhetsorganisasjons (NSO)] myndighetsoppdrag innebærer å følge opp – herunder føre tilsyn med – cirka 1 100 virksomheter som har plikt til å etablere industrivern i henhold til forskrift om industrivern. Industrivern er beredskap innen sikkerhet/safety. NSO har ikke myndighetsoppgaver innen sikring/security.

Her er begrepet sikkerhet avgrenset til å omhandle safety, mens sikring er forklart med security som hjelpeord. I samme utredning blir security senere benyttet som et slags hjelpeord for å forklare at terror og sabotasje handler om security:

Luftfartstilsynet har hovedansvaret for tilsynet med norsk sivil luftfart. Dette inkluderer tilsyn med blant annet luftfartøy, flyselskaper, flyplasser, verksteder, flysikringstjenester, personell, utdanningsinstitusjoner med mer. Luftfartstilsynet skal også sikre luftfarten mot terror og sabotasje (security) og ivareta helse, miljø og sikkerhet for flygende personell.

Begrepene brukes med andre ord litt om hverandre i utredningen, men det kan være verdt å merke seg at i sistnevnte tekstutdrag som er relatert til luftfartssektoren, så blir security brukt for å forklare hva som menes med terror og sabotasje.

3.10. NOU 2016: 19 Samhandling for sikkerhet

I 2015 var det Traavikutvalget (NOU 2016: 19) som skulle få bryne seg på de engelske begrepene safety og security. Mandatet til utvalget var å utrede hva som burde bli regulert i lov for å sikre nasjonal sikkerhet. I den da gjeldende Lov om forebyggende sikkerhet , var sikkerhetstruende virksomhet et sentralt begrep: ’Sikkerhetstruende virksomhet; forberedelse til, forsøk på og gjennomføring av spionasje, sabotasje eller terrorhandlinger, samt medvirkning til slik virksomhet.’. Utvalget henviser til denne definisjonen allerede i tolkningen av mandatet for utredningen:

Med mandatets presisering av tilsiktede uønskede hendelser har utvalget lagt til grunn at en ny lov skal rette seg mot tilsiktede uønskede hendelser, og at andre sikkerhetstrusler i utgangspunktet ikke skal omfattes (jf. safety-perspektivet). Dette er i samsvar med dagens lov, som er avgrenset til sikkerhetstruende virksomhet (spionasje, sabotasje eller terrorhandlinger, jf. lovens § 3 første ledd nr. 2).

Her blir safety benyttet som et hjelpeord for å skille ’tilsiktede uønskede hendelser’ fra ’andre sikkerhetstrusler’. Begrepet blir igjen brukt i en gjennomgang av relevante myndighetsaktører:

[Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)] driver som navnet tilsier ikke primært med statssikkerhet. DSB har imidlertid en helt sentral plass i den sivile beredskap og anvender i stor grad andre lovhjemler enn sikkerhetsloven, og er den viktigste aktør på safety-feltet som i hovedsak omhandler ikke-intenderte ulykker.

Her blir safety-feltet definert å, i hovedsak, omhandle ikke-intenderte ulykker. Begrepet ikke-intendert er ikke videre drøftet i utredningen. Safety-begrepet dukker derimot opp kort tid etter, sammen med security, når direktoratets ansvarsområde blir utdypet:

Samtidig er DSB opptatt av en helhetlig forebyggende sikkerhetstenkning på tvers av trussel- og risikospekteret. Dette fremheves særlig tydelig gjennom konseptet all hazards-tilnærming, som søker å kombinere safety- og security-aspektene.

Her blir en helhetlig tilnærming til sikkerhetstenking beskrevet å være en tilnærming på tvers av trussel- og risikospekteret. I første setning blir med andre ord trussel og risiko beskrevet som motpoler i en akse som går fra det som kan bli forstått som ’tilsiktede uønskede hendelser’ til ’utilsiktede uønskede hendelser’. I denne konteksten trekkes direktoratets ’all hazards-tilnærming’ [mfl]All-hazards-tilnærmingen var sentral i SINTEFs DECRIS-prosjekt, som var en del av SAMRISK I (2006-2011) , selv om det i sluttrapporten ble påpekt at det ’gjenstår imidlertid arbeid med hensyn til hvordan en skal integrere og håndtere viljeshandlinger i analysen’ .[/mfl] frem å inkludere begge de to motpolene på aksen, for dermed å fange opp begge aspeketene safety og security. Deretter følger en gjennomgang av ulike sektorregelverk som regulerer beskyttelse av objekter og infrastruktur. I gjennomgangen av petroleumssektoren blir begrepet safety igjen introdusert.

Innenfor petroleumssektoren har det tradisjonelt vært fokus på HMS og safety med et velutviklet regelverk på dette området. Selv om lovfestede krav til sikkerhet innen petroleumsvirksomheten har vært HMS og internkontrollbaserte, er det ikke slik at man har unnlatt sikring mot tilsiktede uønskede hendelser. Det har vært oppmerksomhet om terrorfaren tilbake til 1970 tallet. Dette har imidlertid vært håndtert i et annet spor, med innsats fra politiets beredskapstropp og Forsvarets spesialkommando (FSK).

HMS er et godt innarbeidet begrep i språket, og er en forkortelse for helse, miljø og sikkerhet . I de påfølgende setningene i utredningen blir tilsiktede uønskede hendelser trukket frem, i en begrepsmessig kontrast til HMS og safety. I utredningen av forslagene til lovtekst, blir safety og security benyttet som hjelpeord når viktigheten av å se de i sammenheng trekkes frem:

Tiltak for å forebygge tilsiktede uønskede hendelser (security) og tiltak for å forebygge mot uhell og skadelige naturhendelser (safety), bør med andre ord så langt som mulig sees i sammenheng med hverandre.

3.11. NOU 2018: 4 Sjøveien videre

I 2018 satt Solbergregjeringen ned et utvalg for å revidere havne- og farvannsloven, ettersom de ønsket å utvikle et regelverk som la «til rette for markedsorienterte havner til det beste for sjøtransporten» . I en evaluering av da gjeldende paragraf 43 «Sikkerhet og terrorberedskap i havner og havneterminaler», dukker begrepet security opp.

I det internasjonale regelverket benyttes ordet «security» om sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg eller planlegging. I overskriften til § 43 er ordet «sikkerhet» ment å omfatte det samme. «Sikring» er imidlertid blitt et innarbeidet begrep på fagområdet og brukes også av andre beredskapsaktører for å skille mellom tiltak mot utilsiktede, uønskede hendelser, som naturkatastrofer og ulykker, og tilsiktede, uønskede hendelser, som terrorhandlinger og sabotasje. For å få markert tydeligere at det i denne sammenheng siktes til tiltak mot tilsiktede, uønskede handlinger, bør lovbestemmelsen omtale «sikring av havner og havneanlegg» istedenfor «sikkerhet i havner og havneterminaler».

Her blir det argumentert for at sikring allerede er innarbeidet som et erstatningsord for security, og at en endring av ordlyden fra «sikkerhet og terrorberedskap» til «sikring» derfor vil harmonisere bedre med gjeldende språkbruk.

3.12. NOU 2019: 22 Fra statussymbol til allemannseie

I 2018 satte Samferdselsdepartementet ned et utvalg som skulle «utrede konsekvenser for arbeidstakere, flysikkerhet og miljø av globalisering og økt konkurranse innen luftfarten» . Security dukker opp første gang når de ulike vedleggene i FNs sivile luftfartsorganisasjon ICAO (International Civil Aviation Organization) blir nevnt.

Hvert av vedleggene inneholder utfyllende regler om særlige temaer som er grunnlaget for den faglige inndelingen vi kjenner igjen fra sikkerhetsarbeidet både på europeisk og nasjonalt nivå; regler om luftdyktighet, flyoperasjoner, flyplasser, sertifisering av personer, meteorologi, flysikringstjenester, undersøkelse av ulykker, security, osv.

I denne konteksten blir security benyttet for å beskrive et kjent tema innenfor sikkerhetsarbeid i luftfarten, og det følger ingen videre redegjørelse av hva som inngår i begrepet. Senere dukker begrepet opp sammen med safety:

ICAOs mal for flysikkerhetsprogrammet omfatter bare ‘safety‘ men i det norske flysikkerhetsprogrammet er det tatt utgangspunkt i at ‘safety‘ og ‘security‘ til syvende og sist handler om det samme, nemlig å forhindre menneskelige eller materielle skader og tap. Flysikkerhetsprogrammet kan ses på som en overbygning til alt flysikkerhetsarbeidet. I flysikkerhetsprogrammet er derfor ‘security‘ omhandlet der det anses relevant.

Det norske flysikkerhetsprogrammet har med andre ord ikke hatt noe nevneverdig behov for å skille mellom de to begrepene – ettersom både sikkerhet, safety og security alle til syvende sist handler om det samme. I en gjennomgang av de viktigste aktørene i flysikkerhetsarbeidet i Norge, blir begrepene benyttet for å skille mellom ulike fagmiljøer hos arbeidstakerorganisasjonene:

LO og YS gir råd til nasjonale myndigheter i flysikkerhetsspørsmål. Her har bl.a. Norsk Flygerforbund og Norsk Pilotforbund en rekke operative fageksperter øremerket flysikkerhet (safety) og sikring (security). Flysikkerhetsarbeidet dekker alle deler av operativ luftfart.

I likhet med i NOU 2018: 4, blir her sikring benyttet som et erstatningsord for security. Safety er til gjengjeld erstattet av flysikkerhet.

3.13. NOU 2022: 19 Oljepionerene

Det nyeste tilskuddet av NOU-er hvor safety blir brukt som hjelpeord, er i en utredning om kompensasjonsordning for oljearbeidere som fikk yrkesskader i oppstarten av det norske oljeeventyret (1965-1990) . Begrepet safety dukker opp i NOU-en tre ganger, og alle i tilknytning til det som innledningsvis, under ’ord og uttrykk’, blir definert som:

Safety-funksjonen: Sikkerhetsrådgiver på innretninger som har en uavhengig og rådgivende rolle og skal bidra med støtte til både ledere og ansatte i sikkerhetsrelaterte spørsmål. Sikkerhetsrådgiver deltar i behandling av arbeidstillatelser, har ansvar for gjennomføring av beredskapsplaner og leder lokale granskinger og oppfølging av hendelser.

Safety brukes her som et låneord fra engelsk, for å beskrive en helt konkret rolle, og i gjengivelser av samtaler med tidligere oljearbeider blir det henvist til at ’[Datablader for kjemikalier var] i praksis ikke tilgjengelig fordi de lå hos sikkerhetsleder («Safety»).’ Det er ikke tydelig i gjengivelsen hvorvidt oljearbeiderne som ble intervjuet selv brukte begrepet safety, eller om kommisjonen har valgt å presisere at det med sikkerhetsleder i denne konteksten henvises til leder for safety.

3.14. Begrepsbruk i ulike fagmiljøer

Med utgangspunkt i hovedtrender avdekket under dokumentgjennomgangen, samt redegjørelsene over, kan følgende tabell settes opp.

Diskurs	Safety	Security
Allmennspråket	sikkerhet	sikkerhet
Nasjonal sikkerhet	utilsiktede hendelser	sikkerhet / tilsiktede hendelser
Samfunnssikkerhet	sikkerhet / utilsiktede hendelser	tilsiktede hendelser
Luftfart	flysikkerhet / safety	security / sikkerhet
Petroleum	sikkerhet	sikring
Sjøfart	sikkerhet	sikring

4. Drøfting

I analysen av NOU-er er det identifisert at begrepene safety og security ved flere tilfeller er anvendt for å skille mellom tilsiktede og utilsiktede hendelser. Begrepet sikring har tidvis blitt anvendt som et erstatningsord for security innenfor spesielt samferdsels- og energisektoren, mens sikkerhet innenfor disse sektorene har vært forbeholdt utilsiktede hendelser. Denne todelingen innebærer at sikkerhet ikke utgjør et hypernym, hvilket gjør at begrepet sikkerhet har ulike definisjoner innenfor ulike sektorer. En utfordring med bruk av begrepet sikring tilknyttet security, er at begrepet også er mye brukt innenfor safety-miljøene, eksempelvis som sikringstiltak og fallsikring. En annen utfordring er at begrepet sikkerhet, som påpekt av Vinje og utvalget i NOU 2006: 6, i dagligtalen blir brukt om både tilsiktede og utilsiktede hendelser. Eksempelvis i betydningen datasikkerhet, sikkerhetspolitikk, sikkerhetskontroll, Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, sikkerhetsselskap osv. I lys av det økte behovet for samhandling mellom ulike sektorer, vil det være formålstjenlig med en felles begrepsbruk.

5. Konklusjon

Studien viser at det ikke er en omforent begrepsbruk for safety og security på norsk, og at begrepet sikkerhet har ulike definisjoner innenfor ulike fagmiljøer.

---

Bibliografi